Sist fredag fikk vi besøk av Lars Ove Seljestad. Han er forfatter og har skrevet to romaner; Blind og Frægd.
Etter en kjapp presentasjon av seg selv og en og annen språklig anekdote jeg ikke kommer på, virket det ikke som om han hadde noen form for program han hadde preparert på forhånd, bortsett fra en lysbildefremvisning i slutten av økten.
Ettersom han er forfatter skulle jeg tro at han hadde en eller annen form for tanke på hva han skulle si og gjøre.
Etter introduksjonen lurte han på om det var noe vi lurte på. Det jeg la merke til var at han svarte utrolig godt for seg, til tross for at spørsmålene var relativt lite inspirerende. Han kunne like så godt besvart spørsmålene ved bruk av kanskje tre eller fire setninger, men i stedet for brukte han de spørsmålene han ble stilt som et grunnlag til å gå videre inn på nye temaer som etterhvert tok større og større avstand fra spørsmålet som ble stilt.
Dette synes jeg var en god måte å fremstille opplegget på, ettersom vi som spørrende elever ble engasjert i selve besøket, i stedet for å høre på hva han selv ville snakke om, selv om han greide å komme seg til det han ville si selv, mer eller mindre uavhengig av hva vi faktisk spurte om.
Opplegget ble avsluttet med at han viste oss en rekke bilder fra en fabrikk på Odda, Lars Oves hjemby. Han snakket ikke like mye om Odda som jeg var innstilt på at han skulle. Det virket som han var mye mer glad i å snakke om forfatterkarrieren sin og om det å skrive bøker, og det synes jeg var godt gjort ettersom det kan være med å inspirere potensielle forfattere i vår klasse til å ikke gi opp håpet.
