fredag 17. desember 2010

Wet Banana!

Reklameanalyse av Wet Banana

TV-reklamen reklamerer for produktet kalt Wet Banana, som er en type gul presenning. Den må bli våt (gjerne ved bruk av en vannslange) for at du kan skli på den, noe som skal være gøy.

I reklamen får vi se en lykkelig familie som sklir på produktet. Mannen som snakker er engasjerende og motiverende, og snakker med en utrolig positiv glød i stemmen. For å appellere til folk får vi se denne lykkelige familien ha det gøy, noe som man visst nok oppnår når man sklir på Wet Banana.

Mitt førsteinntrykk var at reklamen har et utrolig godt grunnlag til å bli tenkt om i koffert, noe jeg gjorde og det som er grunnen til at jeg har sett på reklamen rundt ti ganger.

Og husk; ”You can bash and splash on wet banana like Billy!”

Musikkvideoanalyse

Sangen jeg skal analysere heter ”Little Girls”, skrevet av new-wave/alternativ rock gruppen Oingo Boingo. Sangen ble gitt ut på albumet Only a Lad i 1981. Ettersom en del av sangene til Oingo Boingo tar opp en del viktige samfunnsspørsmål, både politisk og sosialt, antar jeg at målgruppen de vil nå fram er eldre ungdommer samt unge voksne.

Sangteksten er skrevet ut ifra en ukjent persons perspektiv. I sangteksten uttrykkes følelser og tanker fra denne mannen angående mindreårige jenter. Selv om det ikke blir direkte nevnt får vi fort et inntrykk av at denne personen utnytter jenter til å tilfredsstille sine seksuelle behov.

Musikkvideoen viser en mann med et skremmende utseende, samt en gruppe dverger og en del små jenter. Vi ser en jente som ringer på dørklokken til et hus, og en skummel mann som åpner. Mannen går så inn og synger for dvergvennene sine, før vi får se en rekke forstyrrende scener med mannen, dvergene og andre småjenter. Musikkvideoen er delvis en fremførelse og en lyrisk video. Dette mener jeg ettersom han mannen i videoen fremstår som vedkommende som synger. Jeg tenker at det er en lyrisk video fordi det ikke er noen historie som formidles, men heller at vedkommende som synger og jentene i stedet prøver å sette en tragisk stemning, ettersom sangen i seg selv er ganske lykkelig.

Det er en veldig klar og tydelig sammenheng mellom sangteksten og handlingen i videoen. Videoen illustrerer veldig mye av det som blir sagt i sangteksten, men det er også en utvidelse i form av at en gruppe dverger også har en plass i videoen.

Det er en god bruk av lys og skygge i videoen som fungerer godt som et visuelt virkemiddel. Det mørke lyset inne hos mannen sammen med skyggen i ansiktet på mannen får ganske bra til å sette stemningen i videoen.

Hovedpersonen i musikkvideoen er åpenbart mannen som synger. Sangteksten handler om hans tanker, og det er han som fremfører sangen i videoen. Vi blir også så smått introdusert til en del yngre jenter, men disse får vi ikke noe særlig inntrykk av. Mannen synger noen ganger til en gruppe dverger.

Tanken og bildet du sitter igjen med etter du har sett filmen er mest sannsynlig av mannen. Han har en utråling og karisma som vi først blir introdusert til med det samme han åpner døra i begynnelsen av videoen. Han blir brukt som et virkemiddel til å understreke og gi grunnlag for stemningen.

Selv om musikkvideoen mest sannsynlig vil bli oppfattet som humoristisk, vil jeg tro formålet med videoen å presentere temaet pedofili ved å la en pedofil mann presentere sitt syn og sine tanker om saken. Dette gjør sangen veldig absurd og forstyrrende, men om du har sansen for en litt mørkere humor vil du nok se på dette som ganske morsomt. Jeg personlig synes denne musikkvideoen er underholdene og morsom på grunn av dens absurditet, og sangen er dessuten fengende. Denne musikkvideoer presenterer derimot overhodet ikke bandet, annet enn at du kanskje kan tenke deg at bandet ofte synger om slike samfunnsrelaterte ting.

http://www.youtube.com/watch?v=jItz-uNjoZA

tirsdag 9. november 2010

Besøk av Lars Ove Seljestad

Sist fredag fikk vi besøk av Lars Ove Seljestad. Han er forfatter og har skrevet to romaner; Blind og Frægd.
Etter en kjapp presentasjon av seg selv og en og annen språklig anekdote jeg ikke kommer på, virket det ikke som om han hadde noen form for program han hadde preparert på forhånd, bortsett fra en lysbildefremvisning i slutten av økten.
Ettersom han er forfatter skulle jeg tro at han hadde en eller annen form for tanke på hva han skulle si og gjøre.
Etter introduksjonen lurte han på om det var noe vi lurte på. Det jeg la merke til var at han svarte utrolig godt for seg, til tross for at spørsmålene var relativt lite inspirerende. Han kunne like så godt besvart spørsmålene ved bruk av kanskje tre eller fire setninger, men i stedet for brukte han de spørsmålene han ble stilt som et grunnlag til å gå videre inn på nye temaer som etterhvert tok større og større avstand fra spørsmålet som ble stilt.
Dette synes jeg var en god måte å fremstille opplegget på, ettersom vi som spørrende elever ble engasjert i selve besøket, i stedet for å høre på hva han selv ville snakke om, selv om han greide å komme seg til det han ville si selv, mer eller mindre uavhengig av hva vi faktisk spurte om.
Opplegget ble avsluttet med at han viste oss en rekke bilder fra en fabrikk på Odda, Lars Oves hjemby. Han snakket ikke like mye om Odda som jeg var innstilt på at han skulle. Det virket som han var mye mer glad i å snakke om forfatterkarrieren sin og om det å skrive bøker, og det synes jeg var godt gjort ettersom det kan være med å inspirere potensielle forfattere i vår klasse til å ikke gi opp håpet.

fredag 24. september 2010

Radiokanaler!



Jeg, slik som mange andre, hører på annen musikk en hip-hop, pop og annen populær musikk. Dessverre baserer alle musikk kanalene på radioen seg bare på disse sjangrene, og vi som kanskje liker musikk som metal, ambient eller trance for den saks skyld, har ikke noe annet valg enn å skru av radioen og i stedet brenne en hel haug med mp3 CDer.

På programmer som for eksempel iTunes er det mulig å høre på nettradioer. Her har man et veldig stort utvalg med radiostasjonen hvor de fleste, om ikke alle sjangre har sine egne kanaler.

Det burde være mye lettere for musikk interesserte å få satt opp sine egne, gjerne lokale, radiokanaler hvor man ikke bare kan høre på musikk man liker, men hvor man kan få mer varierte underholdningsprogrammer. Ofte har jeg bladd igjennom hver eneste radiokanal innen et par sekunder, siden det er så få.

Det burde absolutt være mulig å få flere, uten at det skulle være noe stort problem. Det er nok av folk som er villig til å ta seg tid til å gjøre dette, altså, det er flere tusen forskjellige radioer tilgjengelig på internett. Radioen i bilen derimot er begrenset til et veldig lite utvalg som bare spiller den mest populære musikken, eller den type musikk ”de fleste kan like”. Dessverre begynner jeg å bli lei av å høre resirkulerte 80 talls sanger og dagens R’n’B-hiphop sanger blandet med en form for house beat.

tirsdag 14. september 2010

Introduksjon

Hei.

Mitt navn er TK, og jeg går på F21. I norsktimen fikk klassen beskjed om å lage en norskfaglig blogg, som skal bli brukt til å legge ut blogginnlegg og lignende på. Dette er altså min blogg som i fremtiden kommer til å bli fylt med diverse blogginnlegg og annen prosa som kommer til å ha med norskfaget å gjøre.